Forrige uke var jeg i møte med en aktuell skole hvor jeg kan gjøre feltarbeidet knyttet til min masteroppgave. Jeg fikk treffe rektor, en avdelingsleder og en aktuell lærer å samarbeide med. Det var et møte jeg hadde ventet lenge på å få i stand, fordi jeg egentlig ikke visste om virkeligheten så ut slik jeg forestilte meg den i min forskningsskisse. Hvordan ser den faktiske praksisen med Google Apps for Education (egentlig heter det nå Gsuite for Education...) ut i en virkelig skole? Hvor langt er de kommet med å ta i bruk verktøyene? Er det en, noen få eller alle lærerne som er involvert? Hvordan er den pedagogiske tenkingen, kanskje særlig hos ledelsen, knyttet sammen med implementeringen av verktøyene? Er det nytteverdien (knyttet til effektivisering, organisering, kommunikasjonsflyt osv) eller den pedagogiske verdien av verktøyene som er viktigst?
Og møtet ble en fin og helt nødvendig realitetssjekk for meg. Nå vet jeg mer om hvor landet ligger. Den virkeligheten jeg møtte stilte meg overfor noen nye valg. Det var ikke så mange lærere, viste det seg, som hadde tatt Google sin løsning i bruk på denne skolen. Og av de som hadde det, var flere i permisjon. Den læreren jeg møtte underviste i programfaget "Teknologi og forskningslære", mens jeg nok hadde sett for meg å observere bruken av GAFE (ja da, "GSFE"...) i et fellesfag, fortrinnsvis et språkfag, siden det er min egen faglige bakgrunn.
Lincoln og Guba snakker om "naturalistic inquiry" (NI), som kanskje kan kalles et spesifikt paradigme for kvalitativ metode. NI går lengre enn generell kvalitativ metode-lære gjør (eks Merriam eller Yin eller Creswell) og forutsetter f.eks. "grounded theory" (at teorigrunnlaget for forskningen ikke skal velges på forhånden, men "oppdages" eller "utvikles" etterhvert som en blir kjent med feltet en skal forske på). Det er en prosess jeg ikke tror masterstudiet har rom for. Men de snakker likevel om at valg av kilder, induktiv dataanalyse (at observsjonen skal lede til teoriutvikling, ikke motsatt), "grounded theory" (teori på bakgrunn av erfaring) og "emergent design" (en stadig videreutvikling av metoden en bruker i forskningen, på grunnlag av erfaringer underveis) må skje i en pågående prosess helt til kildevalg, teori og metode er blitt "riktig". Når en har fått fastlagt alle disse elementene på en uttømmende måte (i lys av det aktuelle forskningsspørsmålet en jobber med), er prosessen ferdig.
Jeg må nå vurdere utvagskriteriene mine på nytt. Jeg må bli kjent med arbeidsmåtene i faget "teknologi og forskningslære"og jeg må se på sammenhengen utvalg, analyse, teori og metode en gang til. Skal jeg gå for å gjøre mine observasjoner i denne klassen? Eller trenger jeg å begynne på nytt med å finne en skole som er villig til å slippe meg til? Jeg skal ha et møte med den aktuelle læreren neste uke for å se på hvordan hans elever jobber med GSFE (yes, klarte det!) i dette faget.
