Så, hvor fort går egentlig utviklingen?

Jeg må innrømme at de mindre oppgavene i studiet og det å få alle godkjenninger knyttet til feltarbeidet i hovedoppgaven på plass tar all tid og fokus nå. Skulle skrevet mer her på bloggen og reflektert mer rundt litteratur jeg leser, det å "forske" (ja, det må stå i anførselstegn fortsatt) og innholdet i oppgaven min.
Men, jeg så dette bildet i Bergen Tidende nylig:

Her er Johan Sognefest med budvogna si, i 1953, og han var den første som fikk gummihjul på sin vogn i Bergen. 1953 er 63 år siden. Min far er 75 år. Jeg er 50.
Det er 26 år siden protokollen for et fungerende, allment tilgjengelig internett ble laget. Google har ikke fylt 20 år enda.
Hvor fort går utviklingen? I dag sier bankene opp ansatte, bortsett fra i IT-avdelingen, hvor de ansetter (en utvikling som sikkert skjer i andre bransjer også). Facebook, Google og andre snur opp ned på mediabildet. "Alt som kan digitaliseres, vil bli digitalisert" er et gammelt mantra (knyttet til Ester Dyson, ca 1994) som er tatt opp igjen i forbindelse med disse utviklingstrekkene sammen med andre fenomener som f.eks. delingsøkonomien (les: Über og Airbnb).

Det som alltid er vanskelig å vite er hva som egentlig er krusninger på historiens hav, og hva som er vannskiller. Men at mange sider av digitaliseringen er kommet for å forandre våre måter å lese, skrive og kommunisere på for godt, er vel rimelig å tro. Og i følge SapirWhorf hypotesen, kan det å lære et nytt språk endre vår verdensforståelse, dvs gi oss verdensforståelsen som ligger i  det nye språket. Neida, jeg kan ikke for mye om disse tingene, har bare sett Arrival...

Men, jeg tror konklusjonen på disse rotete tankene er, at utviklingen går fort. For 63 år siden fikk bybud Sognefest gummihjul på vogna si (trukket av en hest!), som førstemann i Bergen. Jeg bare sier det.