En øvelse i måloppnåelse - har jeg fått kunnskap og innsikt som gir perspektiv?

Første året på masteren har vært intensivt, som jeg skrev kort om i forrige post. Jeg har børstet støv av og utdypet kunnskapen min om sentrale pedagogiske tenkere og retninger innen læringspsykologi. Samtidig har vi blitt introdusert for nye viktige stemmer i feltet IKT og læring. Og så går det selvsagt mange tråder fra de nye stemmene til de sentrale pedagogiske tenkerne.
Samtidig har jeg forsøkt å finne en plattform for meg selv i verden slik den er nå med en intenst voksende digitalisering som ingen helt vet hva gjør med oss i det lange løp. Å stå midt i omveltningen og forsøke å gjøre en fornuftig beskrivelse (og kanskje peke på en vei videre) er slettes ikke lett. Hørte nylig at Bill Gates i 1994(?) ikke trodde at internett ville bli for alle. Samtidig leste jeg en artikkel fra 1991 av Mark Weiser, en sjefsutvikler hos Xerox, som beskrev en digital framtid som fortsatt virker visjonær og sannsynlig ut fra dagens teknologi, 25 år senere.

For å se litt tilbake på innholdet i året som er gått gikk jeg til målsetningene i fagplanen for IKT i læring hos HSH. I alt inneholder studieplanen fire overordnede målsetninger og tre for den teknologiske fordypningen jeg har valgt. Jeg tenkte jeg skulle gå gjennom hvert av punktene og kanskje både gi meg selv og HSH en vurdering etter halvgått løp?

Målsetning nummer 1: kunnskap og innsikt som gir perspektiv

• Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i sentrale pedagogiske spørsmål som gir perspektiv på bruk av digitale verktøy 

Dette første punktet stemmer godt med det jeg kanskje sitter klarest igjen med etter dette året: pedagogiske perspektiv på bruk av digitale verktøy. Og på en interessant måte er denne læringen blitt forsterket gjennom arbeidet med akademisk skriving, hvor nettopp det å ha bevissthet om og å kunne redegjøre for sitt teoretiske utgangspunkt er så sentralt. Jeg er blitt mye mer bevisst på at hvor en kommer fra (læringsfilosofisk og -teoretisk) og hvordan en ser for seg hva resultatet skal bli, er så fullstendig avgjørende. Hvilke grep, metoder eller bruk av teknologi en så velger, vil være underordnet. Hvor en kommer fra og hvor en vil, bør for det første være de definerende faktorene uansett virkemidler, og vil for det andre i stor grad avgjøre vurderingen av om valgte metode eller teknologi er hensiktsmessig.

Det er nå over 15 år siden jeg var lærer i grunnskolen selv, men ett av minnene mine fra årene jeg fikk ha der var at de fleste lærere er veldig praktisk orienterte. Faglig oppdatering i form av nye metoder, var veldig populært. Forelesninger om læringsteori, var ikke populært. (Husker denne stakkars kollegaen som hadde fått ta et videreutdanningskurs mot at hun en gang i måneden delte den nye kunnskapen med resten av kollegiet. Det var veeldig lange 45 minutter med teoriforelesning, sikkert både for henne og for oss...) Det er heller ikke vanskelig å forstå at det blir slik. Likevel blir praksis, og enda mer å skulle vurdere ny praksis, uten teoretisk forankring hengende i løse luften. Med det mener jeg ikke at lærere flest ikke har en teoretisk forankring, for det tror jeg de har. Men jeg tror den ofte er uutalt og kanskje et produkt av verdier, idealer, teorier og praksiserfaring som kommer mange steder fra. Jeg har sans for Krumsviks formulering i "Å være digital i alle fag" (Otnes 2009), hvor han snakker om lærerens allerede eksisterende "praksisteori, folk pedagogy, “artistic connoisseurship” basert på eklektisk teorival, læreplanar, skulekultur, pedagogisk credo, røynsle og teknologisyn". Det er en flott munnfull fordi den peker på det som allerede eksisterer av teoribase hos praktiserende lærere og gir denne også en viss anerkjennelse gjennom begreper som f.eks. "artistic connoisseurship" og "pedagogisk credo". Men bevisstheten om hva som styrer meg nå, hvorfor jeg mener det er rett å velge som jeg gjør og hva jeg forventer det skal bære slags frukt i/for elevene, den tror jeg kan bli uklar for mange.
Pedagogikk er en lite eksakt vitenskap. Se for eksempel på forskjellige didaktiske modeller, hvor mange faktorer som hører med i bildet når læring skal foregå i en skolesetting. Relasjonsmodellen, som er mye brukt i norsk lærerutdanning har med læringsmål, (faglig) innhold, metode, rammefaktorer (organisatoriske, økonomiske, konstitusjonelle, fysiske, sosiale m.m.m.), lærer-/elevforutsetninger og vurderingsformer. Og så kan du gå på mikronivå og snakke om hva som gir en elev best forutsetning for læring, som søvn, kosthold, sosial bakgrunn, trivsel, trygghet, selvfølelse osv. Og det samme hos læreren. Et steg opp så kommer faktorene på den enkelte skolen og videre på et nasjonalt plan. Hvordan vi nå for eksempel er under et "måle og veie"-regime, som ikke kommer fra pedagogikken eller skolefronten først og fremst, men som er et rådende paradigme på veldig overordnet nivå. Men skolen er ikke en vernet sone, tvert imot er det en sentral politisk arena hvor slike strømninger kan slå temmelig kraftig inn.
Men altså, jeg gir HSH og meg selv godkjent på at innsikt i "kunnskap og innsikt i sentrale pedagogiske spørsmål som gir perspektiv på bruk av digitale verktøy" har vært et hovedperspektiv første året av dette masterprogrammet.